Finland får Petsamo
Fredstraktaten mellom Sovjetunionen og Finland av 14. oktober 1920 i Dorpat ble undertegnet og Russland måtte avstå Petsamo-området til Finland. Det selvstendige Finland fikk da tilgang til Ishavet. Allerede over jul 1920 markerte Finland sitt nye territorium og soldater ble sendt nordover. Finland etablerer egen administrasjon i området og satte i gang bygging av veier, skoler, butikker, kirker, hoteller og gjestgiveri. Finland var nabo øst for Pasvikelva til Norge helt fram til 1944 da de måtte avstå området til Sovjetunionen.
God kontakt over elva
Det var allerede mange finlendere bosatt på østsiden av elva da området var russisk. Men da området ble finsk i 1920, bosatte det seg flere på finsk side av elva. Mange på norsk side hadde finske røtter og hadde holdt både språk og kulturen levende. Det var god og nær kontakt mellom folket på hver side av elva og ved festligheter møttes folk. Noen fant sin kjæreste på tvers av landegrenser. Det fortelles også om fotballkamper og andre konkurranser mellom norsk og finsk ungdom.
Grensehandel
Butikkene i Boris Gleb, Salmijärvi (Svanvannet)og Pitkäjärvi (Langvannet) ble flittig besøkt i mellomkrigstiden. Sukker, kaffe og mel var billigere enn i Norge. Tobakk og andre varer også. Ikke alt ble lovlig innført til Norge, men tollerne langs den lange Pasvikelva hadde ikke muligheter til å kontrollere all trafikk. For mange var den finske butikken nærmere enn norske butikker.
Salminen sine
- På andre sida av elva bodde Salminen sine. Birger Erlandsen er en av mange pasvikdøler som husker kontakten over elva. Da Birger var guttunge, var det Finland på andre siden av elva. Fram til 1944. - Vi hadde mye kontakt med familien Salminen på andre sida av elva. De var en del av familiens omgangskrets. Salminen drev småbruk, jakt og fiske. - Noen av Salminen-barna har vært på besøk på norsk side i ettertid. - Ovenfor Salminen var det butikk og gjestgiveri. Vi handlet jo der. Billigere og kortere vei til butikken var det for oss. Det var jo ikke helt lovlig å gå utenom tollstasjonen, men den lå jo et stykke lenger ned i elva, forteller Birger og ler.
Den finske fare
I Finland var det i mellomkrigstiden tanker og planer i høyreekstremistiske miljø, Lappobevegelsen og Akademisk Karelsk selskap, om et Stor-Finland. Målet for disse var å innlemme områder utenfor Finland der det bodde mange finlendere. Norske aviser skrev flittig om den finske fare, og at Finland kunne være en trussel i nord. Dette skapte uro blant norske myndigheter, men finske myndigheter avviste at Finland hadde planer om å utvide sitt territorium.
Norsk markering
Norge markerte at området var norsk gjennom bygging av kapell, ungdomsskole, garnisonsbygning, veier, forsøksgård og toll- og turiststasjon. I tillegg satte man i gang det tredje store buresiningsprosjektet i Pasvikdalen. Kontakten mellom finner på norsk og finsk side var god. Og det er ingenting som tyder på at finnene på norsk side av Pasvikelva ønsket å bli finske statsborgere. Deres lojalitet til Norge var uten tvil stor.
Til toppen av siden |
 |
| Kolltaköngäs turiststasjon i Boris Gleb før brannen i 1937. Finnene bygde flere turiststasjoner i Petsamo-området. (Foto: Finske turistforeningen. Eva Sundelins samlinger) |
 |
| Salmijärvi på finsk side av Pasvikelva før krigen. (Foto: Ukjent. Utlånt av Hans Kristian Eriksen. Sør-Varanger museums samlinger) |
 |
| Birger Erlandsen peker over Pasvikelva og minnes tiden med finske naboer. (Foto: Ingar G Henriksen, Sør-Varanger museum) | |