Festung Kirkenes
Festning Kirkenes var tyskernes nordligste skanse i Europa. Hitlers plan var å angripe Sovjetunionen i nord og i sør. Sør-Varanger var brohodet til i angrepet mot Murmansk. Både Kirkenes og Murmansk har isfri havn hele året. Dette var viktig for krigsskip og forsyningsskip.
Militæroppbygging
De første tyske soldatene kom til Øst-Finnmark i juni-juli 1940. Denne høsten og vinteren ble store styrker og kolossale menger våpen og materiell ført mot grensen til Finland. Angrepet mot Sovjetunionen startet 22. juni 1941 etter en formidabel militæroppbygning i Finnmark spesielt i Kirkenes-området. Det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 gjorde Norge til et viktig strategisk punkt i stormaktskrigen. Finnmark og Finland ble oppmarsjområder på nordfronten.
Tyske skip i fjorden
- Jeg husker da tyske skip kom inn Bøkfjorden for første gang. Det var i juni 1940. Vi var på sjølaksefiske. Tyskerne hadde musikkorps på dekk som spilte marsjer . Det ljomet i fjorden. Bestefaren min sa: «Håpe dem drar fort ut igjen», fortalte Ingvald Henriksen, som i 1940 var 13 år.
Over tusen flyalarmer
Tyskerne prega fullstendig livet til lokalbefolkningen i dette nordøstlige området, både på arbeidsplassen og i hjemmet. Det gjorde ikke situasjonen enklere at Festung Kirkenes naturlig nok ble et viktig angrepsmål for de Sovjet-russiske allierte. Over tusen flyalarmer i løpet av krigsåra sier alt. Kirkenes ble bombet sønder og sammen.
Kontakt med soldatene
Krigen har satt dype spor i befolkningen i Pasvikdalen og Sør-Varanger. Bygdene kom nok på mange måter bedre ut av det enn selve Kirkenes, og de fleste bygningene sto etter krigen. Flere som var barn under krigen forteller om god kontakt med soldatene. - De var jo bare unge gutter sendt nordover. De fleste oppførte seg jo godt, forteller flere i Pasvikdalen. - Vi fikk av og til godteri eller en bit mat.
Fangeleirer
Tyskerne tok mange russiske soldater til fange under kamphandlingene. Flere fangeleirer ble bygd i Sør-Varanger, i Pasvik var det tilsammen 14 leirer. Fangene ble nærmest behandlet som dyr. Svært mange russiske fanger mistet livet på grunn av underernæring, utmattelse eller så ble de tatt livet av. Synet av de utmagrede fangene gjorde et voldsomt inntrykk på lokalbefolkningen. Mange stakk en bit brød eller annen mat til russefangene for å hjelpe dem. Noen ganger gav fangene treskjærte figurer, blikkesker eller noe annet handlagd som takk for hjelpa.
Partisaner
Det var flere som meldte seg til tjeneste for Sovjetunionen under krigen for å bekjempe nazistene. De fikk opplæring i Sovjet før de ble sendt til Norge for å rapportere til Sovjet. Disse ble kalt partisanere. En av de mest kjente er nok Osvald Harjo fra Pasvik som tilbrakte over ti år i sovjetiske fangeleirer. Han kom ikke tilbake til Norge før statsminister Gerhardsen tok hans sak opp i et møte i Moskva. Partisanene levde et farlig liv, hele tiden kunne de oppdages av tyskerne. Eller de kunne angis. Ble de tatt, ventet henrettelse og døden. Mange partisaner ende sitt liv i grenseområdet.
Ishavsfronten mot Murmansk
Soldatenes tunge slit gjennom myr og elv minte lite om generalenes drøm om parademarsj mot Murmansk. Lange avstander i et veiløst, til tider iskaldt og goldt landskap. Stein, berg og stup, djup gjørme, strie stryk og hardnakka russiske soldater stengte veien til Murmansk. Frosten kom og kulda kraup gjennom klær og kropp. Framstøtet mot Sovjetunionen strandet i Litsadalen, ikke langt fra Murmansk.
Tyskerne hadde undervurdert både terrenget og den russiske motstanden. Russerne brukte terrenget bedre enn inntrengerne, og mange russere hadde erfaring fra den finsk-russiske vinterkrigen.
Den russiske vinter
Både tyskere og russere gikk vill i stormen og mange omkom av kulde og utmattelse. Mannskapsstyrken ble halvert pga. snøblindhet og forfrysninger. Kampen kostet ufattelige lidelser.
«Arktis ist nichts»
Generalens ord ved Litsa
Arktis er ingenting
Arktis ist nichts
Generalens løgn og dikt
til de som kjente kulden
Soldatene i snøen
i nettene på Musta Tunturi
og snøstormen ved Litsa
.........
Fra «Krig i Grenseland» av Hans-Kristian Eriksen
Frigjøring
Tyskerne nådde aldri fram til Murmansk. Høsten 1944 klarer sovjetiske styrker å presse de tyske troppene vestover. I oktober sammeåret krysser de første sovjetiske soldatene grensen til Norge. Sør-Varanger frigjøres som det første området i Norge.
Til toppen av siden |
Bilde 1 av 9
