Østsamene
Østsamene blir også kalt skoltesamer. Østsamenes
navn på seg selv er nuorttalazzak. De hadde området
nærmest for seg selv helt fram til 1800-tallet. Flere
nordsamer, enaresamer, nordmenn, finner og russere bosetter
seg i områdene rundt Pasvikvassdraget. Grensetrekkingen,
statenes politikk og krig skulle få stor betydning for
østsamene, områdets urbefolkning.
Siida
Østsamene var organisert i siidaer. Siidasystemet er vanlig
også i andre samiske samfunn. En siida består av flere
familier som sammen disponerer og bruker et avgrenset geografisk
område. Siida er også betegnelsen på området.
Deler av året var familiene spredt over hele området. Om
vinteren var alle familiene samlet i vinterbyen, og det var tid for
sosialt samvær.
Østsamiske siidaer
Den østsamiske befolkningen bestod av slike siidaer.
Grensetrekkingen i 1826 mellom Norge og Russland skar
tvers gjennom siida-områdene. Tre av dem lå innenfor det
norsk-russiske fellesdistriktet:
- Njavddam-siidaen (Neiden-siidaen) hadde sommerboplassen i
Neiden og vinterboplassen i det nåværende Finland. De
forble norske statsborgere.
- Paccvei-siidaen (Pasvik-siidaen) brukte begge sider av
Pasvikelva, både vestsiden, som i dag er norsk, og
østsiden som i dag er russisk. I dag bor de aller fleste
etterkommerne i Finland.
- Peisen-siidaen (Petsjenga-siidaen) lå innenfor Russland og
området ble lite berørt av grensen. De forble russiske
statsborgere.
Østsamene i Pasvik ble russiske statsborgere i 1826, mens
de som tilhørte Neiden-siidaen ble norske.
Sesongflytting
Østsamene levde i en veidekultur, en halvnomadisk
livsform. Østsamene hadde flere boplasser i Pasvikdalen og ved
fjordene i Sør-Varanger. De bodde der det var best tilgang
på ressursene. På våren og om sommeren bodde de ved
Bøkfjorden og Jarfjorden. Der var det god tilgang på
laks, torsk og sei. Dyrene de eide var med ut til fjorden.
På høsten og vinteren bodde de hovedsaklig langs
Pasvikelva.
Livsgrunnlag
Fiskeri var viktig for østsamene. Dette gjaldt både
innlandsfiske og fiske i sjøen. Naturen var den viktigste
kilden til næring. Flere av østsamene hadde noen sauer og
rein. Reinen gav kjøtt, skinn, bein, men var også viktig
som transportmiddel. Ressursene i naturen ble utnyttet og de
flyttet etter næringsgrunnlaget.
Fiske i norske fjorder
Østsamene i Pasvik-siidaen mistet fiskeretten i de norske
fjordene Bøkfjorden og Jarfjord i 1924. De var da bosatt i
Finland. Norge og Finland ble enige om at Norge kunne kjøpe
fiskerettighetene for 12 000 gullkroner. Østsamene hadde
ingen reell mulighet til å avslå dette. Norge var ikke
interessert i å ha Pasvik-siidaen i norske fjorder.
Grenser og krig
Østsamenes kultur ble et offer for statenes politikk,
grensebestemmelser og krig. Deres gamle livsform med
sesongboplasser og siidasystem hadde ingen plass i en moderne
verden. Finland bygde ut Petsamo-området og presset økte
på østsamene. Det ble vanskelig å opprettholde den
sesongvise flyttingen. Mange ble etter hvert fast bosatt i Boris
Gleb. Etter andre verdenskrig ble området sovjetisk,
østsamene i Pasvik-siidaen forble finske statsborgere.
Sesongvis flytting
Fru Ryeng, enke etter skogvokter Ryeng, fortalte i 1959 til
arkeolog Povl Simonsen at Nakholmen på Vaggetem var bosatt
fra omtrent 1. august til snøen falt. Da dro
østsamene sørøstover til Russland for isfiske i
omtrent en måned. Derfra dro de til Svanvikområdet for
vinteren, så ned til Boris Gleb til påske. Deretter dro
de til fjordene for fiske.
Østsamer i dag
Østsamene er i dag hovedsakelig bosatt i Norge, Finland og
Russland. Storparten av Pasvik-siidaen valgte å slå seg
ned i Finland etter andre verdenskrig. Alternativet var
Sovjetunionen. Det finnes etterkommere av Pasvik-siidaen
også i Norge. Da som nå ble ekteskap inngått på
tvers av grenser, land og kultur. Mange av østsamene samles
årlig ved ortodokse gudstjenester i Neiden, Sevettijärvi
eller Boris Gleb.
På norsk side er Neiden det østsamiske senteret. Hvert
år avholdes det gudstjeneste i St. Georgs kapell.
Til toppen av siden
|
Bilde 1 av 9
